Lyst på mer fokus og kontroll i livet?

Denne formelen vil hjelpe deg, som den har hjulpet mange andre

Jeg veileder deg gjerne

Med 18 års erfaring har jeg funnet verktøy jeg vet du vil ha nytte av

Endelig er boken ferdig skrevet

Del denne posten

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter

Av 200.000 tusen ord så sitter vi nå igjen med 85.000 ord. Det er langt mer en – en hel bok som er redigert bort.

Det er mange ting som er tatt bort, fordi det allerede er snakket om i boken. Så jeg tenkte at noe av dette her må jeg jo dele. Jeg legger ut noe av det jeg synes er litt innformasjon i, slik som dette. Det er

Hva vi har lært av å jobbe sammen!

Hva vi har oppdaget og vår undervisningsmetode gjennom de 9 livsenergiene[1] og 9 nøklene. Hvert eneste steg er blitt utforsket gjennom intenst arbeid med fysiske øvelser på samlinger[2], i organisasjoner og de siste sju årene gjennom Ennead-skolen[3]. Det første vi oppdaget da vi begynte å praktisere sammen var at vi måtte gjennomgå en avlæringsperiode for å legge fra oss den gamle skolelæringsmetoden[4]. Allerede fra barneskolen så lærer vi å pugge leksene så vi husker det til neste prøve. Men det går ikke så lenge for det er glemt. Det er vår forståelse at de tingene vi lærer gjennom kroppen gir utvikling som blir med oss videre og kan brukes akkurat når vi trenger dem – uten å måtte pugge eller huske. Når hele grunnlaget for å lære er å bruke bare sinnet, lærer vi også å sette to streker under svaret. Det gjør at vi sammenligner det vi lærer med det vi allerede kan. Når vi ikke bruker den analytiske delen av oss blir vi mindre fikserte på konklusjonene våre.

     Vi oppdaget at vi måtte sette ned tempoet så vi kunne registrere det som skjer i øyeblikket. Normal hastighet gjorde at vi repeterte de samme feilene. Vi måtte ta det så med ro at bevegelsene ble synkronisert[5] med det vi oppfattet i øyeblikket. Når vi lærte å tenke med kroppen endret arbeidet seg betraktelig. Da kunne vi se, kjenne og erfare hverandre og nye mennesker på en helt ny måte. Etter lengre tids praktisering, kunne vi sette tempoet opp igjen Vi oppdaget at for å virkelig utvikle oss måtte vi være i den ubetingede viljen[6] til å være tilgjengelig for forandringer. Denne avgjørelsen endret hver og en av oss for alltid, fordi den stilte oss åpen for hvordan vi opplever vår egen virkelighet av en situasjon og hvordan andre opplever sin virkelighet. Det var på den ene siden svært sårbart, overveldende og intenst, og på den andre siden så ga det tilgang til en kjærlighet for andres virkelighet som var hinsides våre tidligere erfaringer.

     Vi oppdaget at vi ikke kunne gå rundt og tenke at de vi møter er den og den livsenergien. Da oppdaget vi ikke mennesket for det de er, men så i stedet et speilbilde av våre egne forutinntatte antagelser og ideer. Vi oppdaget at det var sant det som Schwaller[7] skrev: At etter hvert som vår mentalitet unnfanget opplevelsen, kom ønsket om å forklare teorien. Det avleder oss og dreper muligheten for å leve med den. Vi var i stedet med den, holdt den i oss og kjente på den slik at vi kunne forstå dens vitale betingelser. Etter kroppens egen integreringstid, kunne vi snakke om våre erfaringer. Slik lærte vi at vi kunne snakke åpent til hverandre uten å dømme. Brukte vi for mye krefter under de fysiske øvelsene, ble dialogen deretter. Da måtte vi starte på nytt igjen med fysiske opplevelser som ga velbehag og inspirasjon før vi kunne snakke med hverandre igjen. Vi oppdaget at vi produserte energi med en drivkraft som alle kunne være med på. Det var akkurat som vi fikk fornyet energi av å utvikle oss sammen gjennom de fysiske øvelsene.

     Vi oppdaget at alt er nytt for hver gang det oppleves, og at hvis du repeterer det du nettopp har gjort foran et menneske du har jobbet med, er du i samme øyeblikk fullstendig ute av bevisstheten som erfarer og lar deg se og oppleve et menneskes livsenergi. Det er alltid forskjellig, til og med samme person. Vi oppdaget at hver eneste person bærer rundt på en unik menneskelig kvalitet. Dette er å akseptere andre for den de er og ikke putte dem inn i en boks med et nummer og sette lokk på. Det er mer å oppdage i alle ni livsenergiene er det vi vet i dag. Derfor er vi nysgjerrige på alle vi møter.

     Vi oppdaget at vi måtte forholde oss til det grunnleggende prinsippet for Ennead-skolen. Alle slår følge med den veien vi går og når noen mistet gangsynet, så stopper vi opp. Derfor venter vi til det ble klar sikt igjen. Når en av oss mistet gangsynet, var det et tegn på at noe gikk for fort eller at ikke alle var klare. Vi fortsatte aldri i den samme retningen, det skapte bare uro og usikkerhet når en er blitt hengende etter. Vi gikk tilbake til det stedet som virket sist. Så begynte vi på nytt. Det gjorde at vi kunne holde en rød tråd i utforskningen. Det gikk både tregt og langtekkelig og mange feil ble avdekket. Vi hadde stor respekt for at noen ble stående igjen eller ikke ville gå videre i den nye retningen. De er like mye verdt for utviklingen som de som har gått videre. Etter mange omstarter, har det vokst frem til det det er i dag.

     Vi oppdaget at de utrentes interne dialog skjer umiddelbart etter de lærer om dette og at det ofte fører til motstand. Vi oppdaget at vi måtte ignorere analysen fra dem, fordi man vet at endringen ikke starter før de begynner å praktisere selv og får tid og anledning til å gå gjennom alle ni livsenergiene. Vi lærte at alle, inkludert oss selv, antar og har meninger om hva som foregår og at antagelsene gjør at vi glatter over opplevelsen og dermed ikke får med oss det som egentlig skjer. Alle antagelser hindrer registreringen av mikrobevegelser. Det krever trening å avvenne seg til denne formen for oppmerksomhet. Det praktiseres best når vi er opplagte og i kontakt med vår egen energi. Derfor stopper vi og tar en pause når vi ser at de som er på samling er mette av inntrykk.

     Sånn oppdaget vi at for å være sammen med andre og identifisere dem, måtte vi være i stand til å aktivere alle ni livsenergiene i egen kropp. Bare slik kunne vi resonnere med andre i oss selv. For å trene på dette, måtte vi kontinuerlig oppsøke og se etter muligheter for å engasjere oss med andre personer uten å ta i det personlige grumset de bar med seg. Så du kan ikke forvente at vi er like interessert i de gamle historiene dine. Vi oppdaget at når vi hadde integrert de ni livsenergiene, ble livet rikere. Vi ble mindre og mindre opptatt av støy og grums i andre, og hadde lettere for å gi slipp på det som ikke virket. Vi dømte mindre, og ble mer og mer opptatt av det vakre og fine med alle mennesker. Det ble større plass i oss til å være den vi er og med det, større plass til å la andre være den de er. Vi begynte å leve i et større energiregister. Vi ble mer og mer åpne og interesserte i mennesker vi ikke var vant til å omgås. Vi følte oss tryggere alene og sammen med andre.

     Vi oppdaget at magien som oppstår i relasjonen mellom mennesker er forskjellig, ikke spesifikk, men individuell for hvert enkelt menneske og er derfor vanskelig å beskrive. For noen er dette gudskraften og for andre er det kjærlighet, og andre igjen magi eller spirituell kraft. For oss er det livsenergien. Det er ikke et enkelt ord som kan beskrive hva dette er og hva den enkelte opplever det er. For de som har erfart fysisk og åndelig samhørighet i seg selv og i relasjon til andre, forstår selv hva det betyr. Navnet er ikke så viktig. Å forklare eller demonstrere en design som like gjerne kan kalles Guds mesterverk, er ikke en vei vi begir oss inn på. Vi er opptatt av at dem vi jobber med kjenner det i kroppen sin selv og at vi ikke forteller hva de kjenner. Vi drister oss uansett til å si at praktiseringen gir erfaringer av det guddommelige – noe som kan føre til harmoniske relasjoner, kjærlighet og følelsen av samhørighet med deg selv og andre og større respekt for naturens påvirkning.

     Vi oppdaget at å være bevisst innebærer ansvar. Når noen legger sin sjel i dine hender for å få hjelp, har du et ansvar som er like verdifullt som en kirurg som opererer et hjerte. Kirurgen må være fullstendig til stede, våken og alert slik at hver eneste lille ting hun gjør er i samme ånd som å holde sitt nyfødte barn i hendene. Så lenge vi operer med liv, krever dette arbeidet fullstendig oppmerksomhet på livet, ikke noe annet.

     De i Ennead-skolen som gjennomgår dette, får en ærefull oppmerksomhet av hele gruppen når de beviselig kan lede seg selv gjennom praksisen. De har vekket alle ni livsenergiene og kan holde dem aktivert i kroppen mens de gjennomførte meditasjon[8] eller blir fysiologisk utfordret[9]. Hver og en leder seg selv og andre på en harmonisk måte som vi andre opplever som en forent sannhet. Vi er like opptatt av å sprenge grenser som å holde oss innenfor de etiske rammene våre. Metoden lever i beste velgående og tar opp elever som er interessert i måten vi praktiserer de ni på.


[1] 1:7 er et generelt prinsipp i naturen og er årsaken til den levende vibrasjon som svinger mellom hele tall og irrasjonalitet, men andre ord, mellom et klar, arrestert tilstand og dens kontinuitet eller revitalisering. Hvilket som helst fenomen eller energetisk orden foregår på denne måten fra sammensetningen av sju faktorer som et resultat av sammentrekningen av ni funksjoner. Schwaller de Lubitz: «Temple of Man».

[2] Jeg begynte med samlinger for organisasjoner og grupper og hadde ledertrening basert på de 9 fra 2004. Jeg har i snitt jobbet med 200 ledere i året siden. Metoden er brukt på Teaterhøgskolen i Oslo som restitusjonsarbeid i to år. I 2014 ble Ennead-skolen etablert.

[3] Ennead-skolen er et treårig program for å bli sertifisert i metoden. Noen bruker flere år, det registreres timer med aktiv trening i fellesskap. Minimum antall timer for meditasjon sertifisering er 1000 timer med praksis. Integrering av inspirasjonsformelen, ni nøkler er grunnlaget for å bli sertifisert.

[4] Jostein Mjønerud, Høgskolen og idrettshøgskolen i Innlandet.

[5] Gurdjiff-øvelser, beskrevet av P.D Ouspensky: «In search of the Miraculous. The teachings of G.I Gurdjieff».

[6] Tao Te Ching og Ennead metoden.

[7] R.A Schwaller de Lubicz, «Temple of Man»; for å komme til denne kraften gjelder det å frigjøre seg selv fra alle rutiner, å bekrefte all sannhet, godkjenne all frihet, og behandle alle andre som brødre og søstre. Betingelsene er tid og frihet til å fjerne seg fra alle hverdagslige forstyrelser slik at vi kommer inn til vårt dype og personlige refleksjonssted.

[8] Når vi mediterer, kan vi eliminere bort bevegelsen av kroppen ved å sitte stille med beina krysset eller med beina under baken samtidig som hendene holdes sammen. Stillingen symboliserer passivitet og representerer læren om å fjerne seg fra alle tanker som ikke tilhører øyeblikkets erfaring av kroppens indre sensasjoner. Den som passivt lar sitt tankesett stilne, vinner over seg selv. I Ennead-metoden sier vi at under denne meditasjon kan vi vekke kroppens minne slik at vår indre kunnskap kan komme frem når vi har kontakt med de ni livsenergienes bevegelsessenter.

[9] Intensiteten i de fysiologiske dytteøvelsene ble økt betraktelig. På den måten kunne den som var inne i energien, holde den selv om de var under økt press.

Meld deg på nyhetsbrevet mitt

Få oppdateringer, å lær fra felleskapet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Mer å utforske

Inspirasjon

Endelig er boken ferdig skrevet

TweetShareSharePin0 SharesAv 200.000 tusen ord så sitter vi nå igjen med 85.000 ord. Det er langt mer en – en hel bok som er redigert bort. Det er mange ting som er tatt bort, fordi

Read More »
Forankring til bevissthet og din livsenergi
Bevissthet

Forankring til bevissthet og din livsenergi.

En livecast fra facebook hvor jeg tar opp temaet hvordan bevisstheten din er forankret til din spesifikke livsenergi. Skriv gjerne inn spørsmål eller kommentarer i feltet under. Jeg gleder meg til å høre fra deg.

Read More »

Lyst på mer fokus og kontroll i livet?

Morten viser deg veien

0 Shares
Tweet
Share
Share
Pin